Hysj! Om samlingen av biblioteksektoren på nasjonalt nivå

ABM-utvikling, statens senter for arkiv, bibliotek og museum ble opprettet 1. januar 2003. Denne oppgaven ser nærmere på prosessen som foregikk i biblioteksektoren i forkant av etableringen av ABM-utvikling. Nærmere bestemt samlingen av de nasjonale bibliotekorganene Riksbibliotektjenesten og Statens bibliotektilsyn. Da en samling endelig ble gjennomført, ble ikke resultatet et bibliotekdirektorat, slik ønsket var fra biblioteksektoren selv. I stedet ble Riksbibliotektjenesten og Statens bibliotektilsyn en del av det nyopprettede organet ABM-utvikling. Ved å benytte to ulike, teoretiske innfallsvinkler, henholdsvis Kingdons beslutningsteori og Bourdieus feltteori forsøker jeg å finne svar på hvorfor det tok over tretti år før en samling av de to organene fant sted. Oppgaven er en studie som beskriver nærmere aktørene og deres synspunkter i en beslutningsprosess. Aktørene har hatt både ulike posisjoner og stått for ulike perspektiver i debatten. Min empiri baserer seg på to bibliotektidsskrifter og et utvalg offentlige dokumenter og utredninger. Mine kvantitative funn viser at det er et klart sammenfall i antall debattinnlegg og publiseringstidspunkt for sentrale offentlige dokumenter og utredninger. Empirien synliggjør at for at en debatt skal kunne oppstå i bibliotekfeltet, er det behov for en utløsende ekstern faktor. Dette styrker min antagelse om at biblioteksektoren i Bourdieus forstand er et svakt organisert felt.Master i bibliotek- og informasjonsvitenska

Omløpstallet som styringsverktøy

Blant bibliotekarer er omløpstallet, altså utlån/bestand, en kjent, men lite brukt størrelse. Artikkelen undersøker hvilket bidrag omløpstall kan ha i utviklingen av det moderne bibliotek. Omløpstallet viser bruksverdien av bibliotekets samlinger. Lave tall betyr at faglige tiltak bør settes inn. De fleste norske folkebibliotek har større samlinger enn nødvendig. Ved å vise til omløpstallene blir det lettere å vinne gehør for kassering. Fagmiljøet trenger teoretisk forståelse av og praktisk veiledning i bruken av denne indikatoren. Vi oppsummerer faglitteraturen og analyserer et variert empirisk materiale for å oppnå dette. Norske omløpstall ligger lavest i Norden. Halve variasjonen er knyttet til folketallet. Små kommuner har svært lave omløpstall, spesielt av bøker. Det nordiske fagmiljøet har i liten grad utviklet normer for samlingsstørrelse, omløpstall og kassering. Vi viser hvordan bibliotekarer kan beregne omløpstall i samlinger og delsamlinger og avslutter med forslag til praktiske normer